| Forsker på formen |
| Marius Bakken er forsker. Både på laben på medisinstudiet og når det handler om å finne formen til EM. Gjennom 15 år har han samlet datamateriale om seg sjøl, og gjør han tingene riktig også nå i sluttfasen, er medalje ingen umulighet. Av Runar Gilberg For mange er løping først og fremst velvære, naturopplevelse og glede over jevnlig å kunne møte likesinnede til knivskarp konkurranse. Kjernen i Marius Bakkens idrettsprosjekt finner vi ikke der. Han løper ikke i skogen fordi han synes det er så morsomt eller for å høre på fuglesangen. Konkurransesesongen er blitt kortere år for år. I år starter den ikke før i midten av juli, og trolig er den over ikke lenge etter EM en måned seinere. Hvorfor holder han da på? Hva er prosjektet? På blokka mi når jeg møter Marius til dette intervjuet, finnes følgende spørsmål: - En kan få inntrykk av at du har en veldig vitenskapelig tilnærming til det å trene. At du er en slags forsker som vil finne ut hva du må gjøre med kroppen for å få fram det optimale resultatet. Er det en beskrivelse du kjenner deg igjen i? - Ja, egentlig. Jeg har ikke talent nok til å la tilfeldighetene råde. Jeg må unngå å kjøre av vegen. Selvsagt kan det gå bra å kjøre i blinde dersom vegen er rett, men jeg er avhengig av å ha kontroll hele tida, sier Marius. Jeg har terskeltester fra jeg var 13 år. Det er ingen som har så mange tester over så mange år som det jeg har. Jeg ønsker hele tida å være oppdatert på kunnskap, og det er noen måter å gjøre tingene på som gir bedre resultater enn andre. Denne evnen til å holde riktig fart i riktig fil har han utviklet over år, og det har ikke skjedd uten en Askeladdens nysgjerrighet, og heller ikke uten en rekke gode hjelpere. - Sjøl opplever jeg at jeg hele tida har vært veldig ydmyk i forhold til det å lære ting. I starten lærte jeg mye av Per Halle, siden av forskingsmiljøet på Olympiatoppen, av Frank Evertsen, Peter Coe og av alle mine egne målinger. Jeg har terskeltester fra jeg var 13 år. Det er ingen som har så mange tester over så mange år som det jeg har. Jeg ønsker hele tida å være oppdatert på kunnskap, og det er noen måter å gjøre tingene på som gir bedre resultater enn andre. Fra medisinen vet vi at antibiotika fungerer. Det er ikke likegyldig hvilken resept en skriver ut, sier medisinstudenten og fortsetter: - Sjølsagt kan du være heldig å treffe sjøl om du ikke har den nødvendige kunnskapen. Skyter en med hagle, vil en iallfall treffe en gang i blant, men det er langt bedre å sikte presist og treffe akkurat der en skal hver gang, forklarer mannen som har løpt både 3000 og 5000 m fortere enn noen annen nordisk løper noen gang har gjort. Det er ingen tvil om at Marius Bakken vet hva han holder på med. Og Sandefjords-gutten har ingen problemer med å begrunne hvorfor han gjør som han gjør. For de kritiske spørsmålene har han fått en rekke ganger: Hvorfor han trener så mye i høyden, hvorfor han konkurrerer så lite, hvorfor han måler laktat så ofte, hvorfor han ser på og stanser klokka i konkurranser. Bakken liker å ha kontroll på alle parametrene. Antakelig har han også full kontroll på formen fram mot EM. Sjøl om han ikke har testa seg i konkurranse siden i fjor høst, har han målinger som viser nøyaktig hvordan han ligger an. - Jeg fikk gjort det jeg skulle av trening i vinter. Sjøl om jeg har måttet tilpassa treninga til studiet, så har jeg hatt hyppige høydeopphold, og jeg har hele tida tatt tester slik at jeg har kunnet trene presist. Nå har jeg begynt å peile meg inn på EM. Det er alltid litt smårusk, men slik skal det være, forteller Marius som mener han må heve seg for å ta medalje i EM. - Medalje vil antakelig kreve at en har dagsform inne til å kunne løpe mellom 13 blank og 13.05, sjøl om vinnertida ganske sikkert blir en god del svakere. Og for å nå et slikt nivå, kreves både kontinuitet og nøyaktighet i treninga, sier Marius som har medalje som et uttalt mål for EM. Det er studiene som har førsteprioritet, og det gir litt perspektiv på tilværelsen å jobbe på sykehus og se folk i helt andre situasjoner enn den jeg befinner meg i som løper. Det gir mer mening å hjelpe syke enn å løpe 12,5 runder på en bane. - Hvordan vurderer du dine sjanser etter å ha sett nivået til dine konkurrenter så langt denne sesongen? - Nivået virker svært høyt. Allerede nå i juni har irske Cragg løpt på 13.08 og tre spanjoler klokket 13.09, 13.11 og 13.16. En nord-afrikansk franskmann har også løpt på 13.11. Det er mange år siden det har vært løpt så sterkt så tidlig. Ved siden av dette har en del 1500 meter-løpere markert at de ønsker å løpe 5000 i EM, blant annet siden 5000 m går siste dagen. Så det blir knalltøft og ta medalje langt hardere enn tidligere år, sier Bakken som har klart EM-kravet på hele tre distanser, 1500 m, 5000 m og 10.000 m. Men trolig kommer han til å løpe 5000 m. - Det er nok i 5000 m-fart jeg flyter best, men jeg vil vurdere 10.000 m og se det an en stund til før jeg tar den endelige avgjørelsen. Grunnen til at Marius Bakken har hatt en enda seinere sesongstart enn normalt, skyldes medisinstudiet og de tilhørende eksamenene. Han har stått over NM terrengløp, elitestevnene, Bislett Games og Europacupen der Norge kjempet for å beholde plassen i 1. divisjon, men med liten margin rykka ned. Bakken er klar på at studiet er prioritert foran løpskarrieren. - Jeg trives veldig bra med studiene, og det er godt å ha noe falle tilbake på når løpskarrieren er over. Det er studiene som har førsteprioritet, og det gir litt perspektiv på tilværelsen å jobbe på sykehus og se folk i helt andre situasjoner enn den jeg sjøl befinner meg i. Det gir mer mening å hjelpe syke enn å løpe 12,5 runder på en bane. Slik sett blir ikke løpinga så viktig. - Betyr det at du har fått et mer avslappa forhold til løpinga etter at du begynte å studere medisin? - Det hadde jeg for så vidt tidligere også, men nå er det på en litt annen måte. Med medisinstudiet følger også et ansvar. Det er ikke bare å hoppe bukk over kapitler i pensum. I møte med en framtidig leverpasient, må jeg kunne noe om leveren. I forhold til løpinga har studiet også vist meg at det jeg har gjort tidligere, har vært riktig. Jeg har fått mine egne observasjoner og målinger bekreftet. Samtidig har jeg også lært en del nytt, særlig i forhold til skader. Når jeg nå kjenner en skadeantydning, så skjønner jeg fortere hva det er. Jeg kan ta forholdsregler tidlig slik at det ikke får utviklet seg til en skade, sier 28-åringen som nesten ikke har stått over trening på grunn av skader. - Siden jeg var 12 til i vinter, har jeg ikke tatt fri på grunn av skader. I vinter fikk jeg en strekk i leggen. Det skyldtes at jeg hadde knytt skoen for stramt, og etter fem rolige dager så var det i orden. Jeg visste hva jeg skulle gjøre, og dermed var det ingen krise. - Hvor asketisk er det nødvendig å leve for å toppe Europa-statistikken på 5000 m? Føler du at du har forsaket noe for å bli så god til å løpe? - Nei, jeg forsaker ikke. Men fra 1. mai til 1. september lever jeg veldig asketisk. Da er alt ekstremt. Ellers er alt avslappa. Ikke noe er ekstremt, og jeg tillater meg det meste. Også på dette området har jeg fått bekreftelser gjennom medisinstudiene. Kroppen er en maskin som tilpasser seg det den blir utsatt for, også det å være seint oppe om kvelden. Det er bare bra. Først må en begynne å trene på verdenselitenivå, og så kan en sette fokus på det å hvile. Om vinteren holder 6-7 ½ time med søvn fint. I konkurransesesongen trengs mer. Jeg ville helt klart blitt en dårlig skiløper, svømmer eller fotballspiller. Minst dårlig tror jeg nok jeg ville blitt på fotballbanen. - Hvor langsiktig er løpsprosjektet ditt? -------------------------------------------------------------------------- Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! JULI 2006 ÅRGANG 2006 KONDISARKIVET |
Forsker på formen
Artikkelen fortsetter under annonsen
