Er du riktig utstyrt?
Mange har Styrkeprøven eller Birkebeinerrittet – eller begge – som mål for sykkelsesongen. De to rittene er utfordringer på hver sin måte, men begge setter store krav til både utøver og utstyret. Det gjelder å ha orden på alt, så ikke turen blir verre enn den må være – eller kanskje kortere enn den burde!

Av Helge Edland, medlem nummer 6652

Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo og Birkebeinerrittet fra Rena til Lillehammer er både folkefester og styrketester for alle og enhver. I begge rittene gjelder det å ha riktig verktøy til jobben, men å finne rett sykkel er ikke alltid like enkelt.

I motsetning til hva mange ser ut til å tro, er det få som trenger en proffsykkel for å gjennomføre disse rittene. Ikke bare fordi den er ekstrem på mange måter – ikke minst i prisnivå – men også fordi det som passer en proffsyklist, ikke nødvendigvis er det som passer deg. Skal du komme deg raskest mulig fra Trondheim til Oslo, kan en hyperlett, kjempestiv, aerodynamisk og überdyr racer være rette valget – hvis du har kropp og lommebok til det! Men hvis målet egentlig er å nå målet, så kan det være alt fra unødvendig til helt feil.

De viktigste egenskapene

Når rittene blir lange, er styrke og komfort viktig. En sterk ramme er spesielt viktig for de store – la oss gjerne si kraftige – av oss, og de som har planer om å ha sykkelen i noen år. Komfort er tingen for at du ikke skal bryte sammen av utmattelse etter å ha blitt ristet i filler. Dette er en egenskap som blir viktigere jo lengre tid du tilbringer på sykkelen og jo dårligere underlaget er.

Din egen styrke og helse betyr også mye. Med dårlig rygg blir en ukomfortabel sykkel fort til et rent torturinstrument! Samtidig er det først og fremst sittestillingen på sykkelen og tilvenningen til denne som styrer hvor komfortabel du føler deg når du nærmer deg Minnesund eller har begynt klatringen til Aksjøen, og hvor mye krefter du har igjen til det siste stykket inn mot mål. Lange treningsturer over lengre tid på rett justert sykkel er det viktigste, og så kan de støtdempende egenskapene i selve sykkelen gi deg ekstra hjelp.

Sammen med egenskapene styrke og komfort snakker en gjerne også om stivhet – om rammen, hjulene, styret og andre komponenter står imot kreftene de blir påvirket av. Her igjen må de store av oss legge vekt på dette – men uten at det ødelegger komforten. De med rekordnotering i blikket tenker gjerne som Thor Hushovd, som sier at ”stivhet er viktigere enn komfort – vel og merke hvis det skal sykles fort”. Men da skal du ha en kropp som tåler det!

Servicevennlighet er også et moment som bør trekkes inn. Sykkelen må kunne vedlikeholdes og fikses med enkle midler, og det blir viktigere jo lengre turen er. At såkalte randonneurs – som sykler ekstreme landeveisritt som det 1200 kilometer lange Paris-Brest-Paris – foretrekker tradisjonelle, solide hjul med ståleiker med synlige messingnipler, kommer nettopp av at de holder seg ganske runde selv om en eike skulle ryke og er enkle å rette og bytte eiker på. Alle hjul ryker eiker, og det blir ekstra galt med få eiker som er spent opp parvis.

Når folk allikevel bruker spesielle hjulsett som ikke lar seg fikse uten spesialverktøy, er det for å få lav vekt og/eller god aerodynamikk. Det er de to egenskapene som blir mest verdsatt av den som vil fort frem. Men det er også de egenskapene mange ser seg fullstendig blinde på. De fleste av oss har gjerne litt ekstra ”ballast”, og da tåler vi også at sykkelen har litt ekstra – enten det er for sikkerheten eller komfortens skyld. Verken Hushovd eller Rune Høydahl er akkurat overvektige, men begge ser at det finnes grenser for hvor mye vekten kan og bør pines ned.

- Som regel er det slik at jo lettere utstyret eller rammen er, desto mykere blir det, fremhever Thor mens Rune peker på at funksjon er viktigere enn minimal vekt og synes det er tull at folk kjører Birken med stiv gaffel for å spare noen gram.

Ta rammen på alvor!

Det viktigste på en sykkel er selvfølgelig rammen og gaffelen, som er mye mer enn bare en plass å montere alle de andre delene. Rammens materiale, geometri og konstruksjon bestemmer sykkelens utseende, funksjon, pris og egenskaper. På det norske markedet har aluminium og karbon nærmest blitt enerådende som rammematerialer, noe som nok skyldes at de kommer godt ut når vekt og stivhet skal settes opp mot pris.

Kort og veldig forenklet sagt er aluminiumsrammer lette, rimeligere og kan føles stivere og mer ukomfortable enn karbonrammene, som er lettere, dyrere og har en bedre evne til å dempe slag og vibrasjoner. Karbon har i teorien lengre levetid siden det ikke er utsatt for tretthetsbrudd på samme måte som aluminium. På den annen side kan karbonrør brekke rett av ved ekstrem belastning – som en velt – mens aluminium kan få store bulker eller bøyer seg før hele røret ryker.

Mange produsenter lager rammer hvor aluminium og karbon kombineres. Den vanligste kombinasjonen er at hovedrammen er i aluminium og hele eller deler av bakrammen er i karbon. Poenget er å benytte karbon der det kan dempe vibrasjoner og slag. Derfor har de fleste landeveissykler også gaffel i karbon mens terrengsyklene har dempegaffel.

Det er uenighet om hvor mye rammematerialet har å si for hvordan sykkelen føles i lengden. Proffsyklisten Jan Ullrich mener at rene aluminiumsrammer er ”ut” mens den amerikanske dobbelte RAAM-vinneren (Race Across America) Lon Haldeman hevder at det ikke har noe å si hva rammen er laget av så lenge det er snakk om en kvalitetsramme.

Lommeboka bestemmer gjerne hvilket rammemateriale du ender opp med. For under 20.000 kroner er det vanskelig å finne en karbonsykkel som holder mål mens du finner mange med gode aluminiumsrammer. Spesielt utvalget av rimeligere landeveissykler med aluminiumsramme har økt kraftig de siste årene. Gode terrengsykler med aluminiumsramme finnes det flust av fra rundt 10.000 og oppover, alt etter krav, ønsker og bankkonto. Fulldempede terrengsykler i aluminium finner du greie utgaver av fra rundt 15.000 mens tilsvarende sykler med karbonramme havner helt i den øvre enden av prisspekteret og starter på rundt 30.000 kroner!

Uansett hvilken type sykkel du er ute etter og hvor mye du er villig til å betale, skal du først og fremst gå for en skikkelig ramme fra en anerkjent produsent med de løsningene og den geometrien som passer deg. Spør litt rundt, les tester, prøv og vurder! Det å prøve er viktig, ikke minst fordi noen produsenter lager lange rammer, noen satser på kort bakramme og noen mener fronten skal være lav. På fulldempede terrengsyklene er meningene, mulighetene og løsningene enda flere.

Generelt vil en kort, lav ramme med bratte vinkler, kort bakramme og hjulene tettere sammen oppleves som mer ”nervøs” og kjappere i styringen enn en lengre og høyere ramme med slakere vinkler. En kort ramme er også gjerne mindre komfortabel på grunn av stor stivhet i konstruksjonen.

Roligere geometri og lengre avstand mellom hjulene gir en sykkel som er godt egnet for langdistansesykling. En lang bakramme er også mer egnet til bruk med tredelt krank, siden kjedet da har lengre avstand å vri seg på når du kryssgirer (bruker tannhjulet innerst foran og de ytterste bak eller motsatt. Ikke bra å bruke, men blir jo brukt!). Den vil også gjerne være litt mer komfortabel, alt etter hva slags materiale som er brukt og på hvilken måte.

Terrengsyklene har lenge hatt kompaktrammer der overrøret skråner fra styrerøret og bak til seterøret. Stadig flere landeveissykler fås med en slik ramme, som blir stivere og lettere. Med en lang setestamme i karbon eller titan blir komforten allikevel god. Konstruksjonen gir et litt lavere tyngdepunkt, noe som gjør sykkelen både mer stabil og kvikkere å manøvrere. Mange hevder at kompaktrammen er mer aerodynamisk enn en standard ramme, men tester utført av den amerikanske aerodynamikkguruen John Cobb viser at dette ikke er tilfellet. Ulempene med en liten kompaktramme er at den kan bli for stiv og være ”nervøs” i styringen. Det er ofte også umulig å få plass til to flasker på rammen.

På rammer i karbon eller aluminium må bakgiret være festet i et utskiftbart girøre. Det er fort gjort å bøye giropphenget, enten i en velt eller ved at det blir presset inn under transport, og da vil ikke giret skifte slik det skal. Uten et utskiftbart girøre vil rammen kunne være ødelagt for godt, eller det vil kreve en svært dyr reparasjon for å få den fikset. Skal du ha skivebremser på terrengsykkelen – enten med en gang eller senere – må du ha spesielle fester på bakrammen og dempegaffelen.

Som nevnt er riktig sittestilling det viktigste for at du skal føle deg komfortabel på sykkelen. Bruk derfor god tid på å stille inn sykkelen til din kropp, og få kompetent hjelp om du er usikker. Tenk aldri på å kjøpe ny sykkel like før et ritt. Skal du sitte lenge og langt på sykkelen, må du ha kjørt den inn. Gi deg derfor god tid til å bli vant til en ny sykkel!

Hjul til din glede?

Nest etter rammen er hjulene det viktigste på sykkelen. Faktisk så viktig at det kan være smart å kjøpe en litt rimeligere sykkel og så heller spandere på deg et par skikkelige hjul. Til Styrkeprøven bør fokus være på komfort, styrke og aerodynamikk, mens Birken-syklisten ser mer etter lette og solide hjul.

Mange vil peke på at det er viktig å spare hjulvekt også i Styrkeprøven siden roterende vekt teller mye mer enn fast vekt på sykkelen. Men det er kun riktig under akselerasjon. RAAM-veteranen Bernie Comeau peker på at ekstra vekt på hjulene teller akkurat like mye som på resten av sykkelen når du først har kommet opp i fart. Corneau mener derfor at aerodynamiske hjul med dype felger og flate eiker er det beste valget til lange landeveisritt.

Ulempen med aerodynamiske hjul er at de gjerne veier mer enn tradisjonelt oppbygde hjul, er mer utsatt for sidevind, kan være vanskeligere å vedlikeholde og er mindre komfortable på grunn av større stivhet. Vektøkningen blir mindre og komforten bedre med karbonfelg, men prisen blir også svært høy. Den økte stivheten i den dype felgen gjør aerodynamiske hjul sterkere, noe som kan være en fordel for større ryttere. Men pass på at det ikke går ut over komforten – i Styrkeprøven er den viktigere enn aerodynamikken, ikke minst fordi de fleste timene nedover mot Oslo tilbringes i ly av andre ryttere.

Ekstremt aerodynamiske tempo- og triatlonhjul frarådes til Styrkeprøven. De er laget for høye hastigheter over relativt korte strekk på fin asfalt og har gjerne en stor flate som sidevinden lett får tak i. Det kan være direkte livsfarlig når en ligger i et felt!

Til Birken er det viktig at hjulene er sterke, samtidig som de bør være lette. Terrengritt byr på mye mer bremsing og akselerasjon enn landeveisritt, og da merker man godt fordelen ved lette hjul. Bruker du v-bremser, bør du satse på standardhjul hvor det er enkelt å skifte felg når bremseflatene er nedslitt. Med skivebremser kan du gjerne gå for litt mer ekstreme og dyrere hjul, siden disse nesten er ”evigvarende” så lenge du vedlikeholder dem godt og ikke slår felgen i stykker.

Hør gjerne med treningskamerater om deres erfaringer med forskjellige typer hjul, søk litt på nettet etter ærlige vurderinger og les tester. Hvis det finnes en erfaren hjulbygger i nærheten som har et godt ry, har du muligheten til å få skikkelige hjul bygget akkurat slik du vil og bør ha dem.

Dekk!

I forbindelse med hjulene må du også tenke litt på dekkene. For landeveissyklisten står valget først mellom åpne dekk – som har løs slange inni – og lukkede dekk (også kalt pariserdekk, tubular, limedekk og så videre). De to dekktypene passer til hver sin type felg, så det er viktig å bestemme seg for det ene eller det andre før du handler!

Lukkede dekk har en del klare fordeler, men de er dyre, vanskelige å montere (må limes – derav navnet ”limedekk”) og umulige å reparere for menigmann. Deltakerne i ekstreme ritt som RAAM går stort sett for åpne dekk, rett og slett fordi de er enklere og billigere i bruk. Kvalitetsforskjellen har etter hvert blitt så mye mindre at også stadig flere proffer skifter til åpne dekk.

På en terrengsykkel står valget mellom dekk og slange eller slangeløse dekk. Det siste krever spesialfelger eller en liten ”ombygging” av vanlige felger. Slangeløse dekk har mange av de samme fordelene som lukkede landeveisdekk, og du kan blant annet kjøre med lavere lufttrykk – og dermed få bedre grep og komfort – uten å risikere gjennomslagspunktering. Skulle du få et hull i et slangeløst dekk, kan du sette inn en slange og kjøre videre.

Felles for alle dekktyper er at det finnes en rekke forskjellige fabrikanter, modeller og bredder å velge mellom. Foldedekk – uten ståltråd i vulsten – med tett veving i sideveggen er mer følsomme for underlaget og mer komfortable, samtidig som de er lette. Mange satser bare på lav vekt, men det er ikke noe poeng i seg selv å velge det tynneste og letteste dekket du får tak i og sette i en ”supermegaextralight” slange. Sats heller på en ”light”-slange fra en anerkjent produsent og et lett, men sterkt dekk med god slitebane og en viss punkteringsbeskyttelse. 50 gram mer vekt i dekk og slange koster deg ikke mye tid på turen mens en punktering kan bety et stort tidstap og kanskje også en farlig situasjon.

Noen tror at rullemotstanden blir lavere om en bruker smale dekk som en pumper opp til maksimalt trykk. Men forskning viser at det faktisk er mindre rullemotstand i et litt bredere og mykere dekk som ruller over ujevnheter i underlaget i stedet for å butte i mot og ”hoppe” over. Det gir også mye bedre veigrep, ikke minst på vått underlag. Kjør gjerne med litt lavere lufttrykk om det er vått. Det øker rullemotstanden litt, men gir økt sikkerhet.

For Birken-syklisten er dekkmønster et vanskelig tema. Etter at det i flere år har vært fokus på lette dekk med minimalt mønster, forteller Birken-veteran Rune Høydahl at trenden nå er at selv eliterytterne går tilbake til knastedekk. En trenger ikke den groveste typen mønster, bare nok til at en får god kontroll på sykkelen og har grep selv der det er litt vått, løst og glatt.

- En del nye knastedekk har overraskende bra trilleegenskaper, sier Høydahl.

Styr og utstyr…

Når ramme og hjul er på plass, er mye gjort. For de fleste vil sykkelen komme ferdig med en utstyrsgruppe det er lite å gjøre noe med. Men i den grad du kan velge, er det lurt å gå for noe velkjent av god kvalitet. Her er din lokale sykkelbutikk din viktigste partner, så ta en runde med dem og finn ut hva de anbefaler. Norge er et Shimano-land så godt som noe, og sjansen er derfor stor for at du ender opp med utstyr fra den japanske giganten. Det er ingenting galt med utstyret fra verken Campagnolo eller SRAM – eller noen andre av de store produsentene, for den saks skyld. Poenget er at Shimano er godt utbredt og velkjent på våre breddegrader.

Vil du ha best mulig utstyr og samtidig spare lommeboka, går du for det nest beste alternativet fra produsenten. Hos Shimano blir det Ultegra-utstyr for landeveien, som er et hakk under toppmodellen DuraAce og har ”lånt” mye av teknologien derfra. Disse to og den enda rimeligere 105-serien er tidelte systemer – med ti tannhjul på kransen bak – mens seriene Tiagra og Sora er nidelte.
--------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!

Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
JUNI 2006
ÅRGANG 2006
KONDISARKIVET