Gjeninnfør fornuften - fornuften funker
Ine Wigernæs, dr. scient og folkehelsekoordinator i Valdres


Helse som stressfaktor

Fokus på opplysning om at aktivitet er bra for deg har tatt helt av. 1000 artikler per år de siste åtte årene er publisert i tisskrifter for fagområder som sosiologi, psykologi, fysiologi, fysioterapi, medisin og arbeidsmiljø. Listen kan forlenges. Vitenskapelige artikler ”oversettes” til skremsel eller lovprising av enkelte treningsmetoder eller matprodukter, som pressen ”motbeviser” neste uke. Tilbake står en forvirret, men interessert helseinformasjonskonsument.

Hvem er robuste nok til å stå støtt i dette helseinformasjonskaoset? I jo større grad vi har følt egen kropp og dens signaler, jo enklere syns vi dette er.

Men det er dessverre oppstått et kunstig behov for å kunne mye og ha lest mye før vi setter i gang. Når det gjelder bevegelse, gjelder det å være i bevegelsen og lære av det. Ikke sitte stille og lære om bevegelse.

Jeg tipper at en bonde her i Valdres for hundre år siden kjente bedre hva han trengte i løpet av en arbeidsdag (brød, grøt, smør, flesk, sild, øl, syltetøy, poteter, vann og kaffe) enn mange i dag. Målt i kaloriforbruk kan hans jobb sammenlignes med en toppidrettsutøver i 2006.

Aktivitet er sunt

Vi vet det nå. Vi tviler ikke i det hele tatt. Vi vet at hver gang vi vil undersøke om aktivitet er sunt, så vil svaret være ja. På alle molekyler i kroppen, benstruktur, hormonregulering, immunsystem, sunt hår, sunn hud og sunne negler, forbrenning, hukommelse, søvn, konsentrasjon, psykososial deltakelse i et samfunn, mestring og mestringstro og depresjon virker aktivitet positivt. Forebygging av hjerte-/karsykdommer, noen krefttyper og skjelett- og muskelsykdommer er også kraftig dokumentert.

Så vi vet det. Alle vet det.

Dersom vi skal hyle etter mer forskning må det være for å finne ut hva som får mennesker til å endre livsstil. Ikke at det er sunt å være i god form.

Likevel ropes det på mer forskning om intensitet, bevegelsesform og frekvens og
om hva slags trening som er bra for hvilke sykdommer. Er det bedre for kolesterolet mitt å gå på ski enn å svømme? Får jeg lavere risiko for diabetes dersom jeg løper 4-minutters motbakkedrag istedenfor 40 minutter rolig?

Jeg savner at noen sier at så lenge du beveger deg slik at blodet strømmer litt raskere gjennom kroppen din – eller andres – har du gjort en helseinnsats. Fettstoffene forblir ikke i blodbanen lenge, og insulin og adrenalin konkurrerer om å få sukkeret inn og ut av cellene. La blodet strømme og glem resten!

Jeg etterlyser at professorene og de med oversikt som ikke skal selge noe, kommer på banen, og at de tør formidle ærlig om det enkle.

I stedet ser vi damen i Puls på TV som måker snø for harde livet i 45 minutter, likevel ha dårlig samvittighet for at hun ikke har oppfylt direktorater og høyskolers anbefalte 30 minutter aktivitet per dag. En oppegående velutdannet dame er i denne sammenheng fratatt egen fornuft og styring på egen kropp. Hun hadde jo jobbet steinhardt. Ikke gi dama dårlig samvittighet!

Klarer du å selge utrygghet og mistillit til kroppen har du gjort et skup hvis målet ditt er kommersielt. De som forsøker å fortelle oss at det er komplisert å spise sunt og å komme i form, har enten for lite kunnskap eller skal selge oss noe. Og som oftest – og dessverre – en kombinasjon av disse to.

Det er et tankekors at mye av forskningen har vært gjort på hvor lite som skal til for at du kan hente ut en helsegevinst. Og man har landet på 30minutter. I denne vinklingen ligger det i kulissene at aktivitet er vondt og fælt. Hvor finnes takknemligheten overfor et moderne velstandssamfunn med sosiale goder og et arbeidsliv som gir rom for masse fritid og muligheter for aktivitet?

Skivebom

All informasjon om mat og treningsmetoder og hvilke øvelser og bevegelsesmåter som er smarte, skaper et demonisk kappløp om å gjøre det absolutt smarteste.

Det er ikke for ingenting at sykdommen ortorexi nå er kommet. Frykten for å spise feil er blitt en diagnose. Enda en stressfaktor som følge av utilstrekkelig informasjon er født.

Det er relativt enkelt å forske på karbohydratlagre, dehydrering og melkesyre. Mange mosjonister har blitt lurt til å tro at det er skummelt å bli dehydrert og at det er en risikosport å tappe et karbohydratlager eller å være over melkesyreterskel. Resultatet er at mange (velutdannede og oppegående) mosjonister tror at de må ha med seg powerbars og drikkeflaske dersom de skal være i aktivitet en times tid. Annenhver dag.

Jo da. I jakten på å perfeksjonere en idrettsprestasjon er karbohydratlagring, melkesyreprofiler og dehydrering viktig. Frekvens, varighet og intensitet på treningen er også avgjørende i en to-økts hverdag. Vi vil ha optimal hvile og mat mellom øktene. Men for det store flertallet er dette ikke noe å være bekymret for i det hele tatt.

Som en venninne sa: ”Før når jeg ville gå ned to kilo, så trente jeg litt mer og spiste litt mindre, men nå vet jeg ikke om jeg skal velge Fedon eller Atkins eller Grethe Rohde eller løpe eller gå med staver eller svømme eller drive tung eller lett styrketrening.” Hun slår ut med armene og sier: ”Så da veier jeg heller 2kg for mye”.

Informasjonen avler avmakt, og avmakt gjør terskelen høyere for å delta i aktivitet eller å spise sunt og godt.

Det er lett å huske egen utrygghet i første forelesning for grunnfagsstudenter på Idrettshøgskolen. Biokjemi. Jeg smalt til med formler og lange latinske ord. Studentene syntes nok jeg var flink og svært skremmende, og lærte sannsynligvis minimalt.

Noen år etter er forelesningen en ganske annen. Jeg ville turt å gjøre det enkelt for dem. De ville mest sannsynlig lært mer.

En uslåelig kombinasjon er autoriteter med steinhard kompetanse som samtidig er modige nok til å formidle det enkle budskapet til brukerne. Noen få tør dette.

Et robust menneske lar seg ikke påvirke fordi vi tør å si at vi er den som er mest kompetent på egen kropp, og de eneste signalene vi får fra den er tørst, sult, tretthet og trivsel.


May your hands always be busy
May your hands always be swift
May you have a strong foundation
When the wind of changes shift
Bob Dylan

Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
MAI 2006
ÅRGANG 2006
KONDISARKIVET