Blant slanger og alligatorer i Florida-sumpen
4. november gikk årets US Nationals i 24-timers Adventure Racing av stabelen i Florida. Denne multisportkonkurransen overgikk det meste av det jeg har vært med på tidligere, ikke minst på grunn av et – litt for – eksotisk dyreliv.

Av Vigleik Sexe

Årets US nationals i 24-timers Adventure Racing var et vanvittig artig løp. Det var lagt til et superspesielt område med en interessant fauna og et generelt bra opplegg. Teamet vårt bestod av Arild Jakobsen og Celeste Adyanthaya, begge fra Houston Texas, og meg selv. Plassen til årets løp fikk vi igjennom 12-timersløpet Eco Lonestar i Texas hvor vi i år kom på andreplass etter Team Golite fra Colorado.

Løpet gikk i sumpområdene øst for Tampa på vestkysten av Florida, et område som minner mye om det mer kjente Everglades lenger sør i Florida. Totalt hadde 70 team kvalifisert seg, så startfeltet var rimelig stort. Løpet var et rent ekspedisjonsløp, uten vanlige skiftstasjoner underveis. Det vil si at klokken går hel tiden samt at alt man trenger av mat, lys, klær etc må være med under hele løpet. Det eneste vi plukket opp underveis var vann. Dette var nytt for oss, og spesielt var det en utfordring å finne et smart opplegg med maten.

Mange kontrollpunkt

Kvelden før løpet fikk vi utdelt kart og startpakker. Det ble et hektisk arbeid for å få plottet alle kontrollpunktene (CP-er) på rett plass. Vi så fort at vi kun hadde fått utdelt en del av CP-ene, og at de resterende ville vi få underveis. Senere på kvelden kjørte vi syklene ut til et avtalt område og etterlot dem der til dagen etter.

Fredag morgen møtte vi til angitt møtested. Dette stedet var på motsatt side av CP1 på kartet, så det var åpenbart at noe skulle skje. Etter kort tid kom 7-8 busser ut av mørket, og vi ble sendt ut til et nytt startpunkt. Her fikk vi utdelt nye kart med ni nye CP-er.

Første etappe ble dermed løping. Starten gikk klokka sju, like etter at det ble lyst om morgenen. På vei til første CP skulle vi innom fire punkter som vi selv måtte plotte på bakgrunn av informasjon gitt som avstander og kompasskurser. På hvert punkt skulle vi ta med oss en bokstavbrikke. De fire brikkene ble så tatt med til første stasjon.

De fire punktene var gaflede så det oppstod fullt kaos med folk over alt. Vi gikk rett i punktene og kom oss til CP1 som et av de første lagene. Derfra gikk turen vider til de neste punktene via blant annet noen tauøvelser over en elv.

Orienteringen var relativt vanskelig – padde flatt og uten detaljer. Stiene var også ofte utydelige, og store deler lå under vann. Ut fra CP6 var vi trolig et av de tre første lagene. Suksessen var imidlertid kortvarig, for ved CP7 ble det mer eller mindre en omstart. Vi surret rundt i ring i 30 minutter, og snart var vi 10-15 lag som surret sammen. Vi fant den til slutt, en godt gjemt post som vi hadde passert flere ganger.

Tett vegetasjon

Etter CP9 Kom vi inn til første stasjon hvor vi skulle over i tremanns kanoer. Her var vi nede på 25. plass. I sekkene hadde vi tre doble karbonårer av typen som kan legges sammen, samt et ekstra sete. Elven var ganske stille med en helt utrolig vegetasjon. Etter ca. 45 minutter ble den imidlertid smalere og smalere, og til slutt kom vi til et område med masse veltede trær. Det ble en vanvittig tøff jobb å få båten gjennom dette.

Det var vann over alt, så det gikk stort sett ut på å vasse med vann fra knærne og til halsen mens vi dro kanoen over og under tømmerstokker og igjennom tett vegetasjon. Hele opplevelsen var imidlertid så eksotisk at motivasjonen var på topp.

Vi passerte hele seks lag på denne seksjonen. Etter 3 timers herjing ble elven bredere igjen, og vi kunne padle. Tempoet var meget bra, og vi dro forbi ytterligere noen lag. På vei nedover elven passerte vi flere CP-er som vi måtte ut av båten for å finne.

Fra padling gikk vi over til terrengsykling. Også her var det orientering, og vi måtte flere ganger forlate syklene for å kjempe oss igjennom bushen fram til posten. Ved et punkt måtte vi også igjennom en 150 meter lang sump hvor vi gikk med vann til halsen og syklene over hodet for å hindre vann i krank og nav.

Elvekryssing

Etter sykkeletappen var det over til løping/orientering igjen, med flere spennende elvekryssinger. Her var vi på en tiendeplass, ca. 20 minutter etter teten. Ved CP12 tok vi imidlertid igjen samtlige lag, og en stund – etter ca. 14 timers konkurranse – var vi 7-8 lag sammen i teten.



Les hele artikkelen i KONDIS!

Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med
KONDIS (Kondis utvider til 8 nummer i 2006)
Bladet for alle kondisjonerende


Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!


DESEMBERNUMMERET 2005

ÅRGANG 2005

KONDISARKIVET