| Der en ser ned på skyskraperne |
| Enhver storby med litt selvrespekt skal jo ha sitt maratonløp. Det spesielle med Hong Kong er at byen har en fjellmaraton. Nei, det er ikke helt sant det heller Hong Kong har en serie med fem fjellmaratonløp kalt King of Hills. Tekst og foto: Robert Alnebring Den første assosiasjonen de fleste har til Hong Kong, er at det er en stor by med skyskrapere. Men byen er litt mer enn høye hus. I alt består den av 260 øyer og en del av fastlandet. Det fjellmaratonløpet som jeg var med på, gikk på selve øya Hong Kong. Altså den øya som på bilder ser ut til bare å bestå av en eneste samling skyskrapere. For de puritanske er det kanskje feil å kalle det en maraton siden strekningen ikke er så lang som 42 km. Men på den andre siden bruker Rune Larsson å definere en ultra som et løp der det ikke er mulig å holde normalt treningstempo. Og med den definisjonen skulle dette løpet med god margin kunne kvalifisere som et ultraløp. Uansett hva en kaller det, så var det moro! Badeplass Starten går ved Repulse Bay. Til tross for navnet så ligger en av Hong Kongs beste badeplasser her. Den er slettes ikke særlig frastøtende (repulsive = frastøtende), men har fått navn etter et engelsk krigsfartøy som var tidlig på plass. Det er imidlertid ingen som bader sjøl om været er som en bra svensk sommerdag og vannet holder god temperatur. Det overrasker for så vidt ikke, for de fleste fastboende går rundt i vinterjakker. Vi er ikke noen stor gjeng, et drøyt 60-tall på helmaraton og litt over 100 på halv. Alle løper ut fra start, men det går fort over. Starten går som sagt ved stranda, men det er et fjelløp, og det innebærer selvfølgelig at det går oppover. Den første bakken er ganske bratt og flater først ut etter ca. 200 høydemeter. Samtidig som det flater ut, blir det mer glissent mellom trærne, og det betyr at vi kan se ned på skyskraperne under oss. Men vi beveger oss hele tida ute i naturen, mest på skogsstier, men innimellom på litt større veger. Vi ser en del folk som er ute på søndagstur. Dobbeltopp Jeg er blitt advart om The Twins som skal være en dobbeltopp mot slutten. Jeg får det for meg at jeg har kommet fram til den første idet det bærer rett inn i krattskogen og opp en skrent. Det er ikke så farlig som det kan høres ut som da det finnes et rep vi kan bruke der det går loddrett opp. Etter en topp skal vi selvsagt ned igjen. Jeg ser en annen topp i nærheten og tenker at det er vel den vi skal opp på, men vegen fortsetter utfor ja, det er faktisk veg et stykke. I stedet for å finne en veg oppover kommer jeg til en drikkestasjon. "Bra løpt," sier funksjonæren, "men du har fremdeles igjen The Twins". Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS (Kondis utvider til 8 nummer i 2006) Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! DESEMBERNUMMERET 2005 ÅRGANG 2005 KONDISARKIVET |
Der en ser ned på skyskraperne
Artikkelen fortsetter under annonsen
