| Løp for rekord og utdanning |
| Amsterdam Marathon 2005 gikk av stabelen søndag 16. oktober under gode, men ikke helt maksimale, løpsforhold. I hvert fall ble det fremholdt at den smule motvind som møtte matonløperne langs elva Amstel hindret frontfiguren Haile Gebrselassie i å sette verdensrekord på distansen. Av Turid Veggeland og Else Husa For 30 år siden tok en liten gruppe entusiastiske løpere initiativet til maraton i Amsterdam i forbindelse med byens 700-årsjubileum. Den originale løpstraseen fra de olympiske leker i 1928 med start og mål på OL-stadion ble rekonstruert. 260 løpere stilte på startstreken, og dansken Jørgen Jensen vant på tiden 2.16.54 mens nederlandske Plonie Scheringa tok seieren blant damene på 3.13.38. Siden da har det vært en formidabel økning i deltakerantallet. Årets Amsterdam Marathon dro 20.000 løpere, halvmaraton og 10 kilometer inkludert. Rekorder i fleng Og rekorden, den er slått mange ganger! I 1980 løp nederlenderen Gerard Nijboer på 2.09.01, en rekord som ble stående i 17 år, fram til kenyanske Sammy Korir løp inn på 2.08.13. Senere tok kenyanerne Fred Kiprop ledelsen med 2.06.47 i 1999, William Kipsang med 2.06.39 i 2003 og Robert Cheboror med 2.06.23 i fjor. Denne rekorden greide Haile Gebrselassie fra Etiopia å slå med 3 sekunder i år. Hovedmålsetningen, som var å sette verdensrekord på distansen, greide han imidlertid ikke, så her ruver fortsatt kenyaneren Paul Tergat med tiden 2.04.55 fra Berlin 2003. Plonie Scheringas løyperekord fra 1975 er også slått flere ganger, først av nederlenderne Maja Wokke og Annie van Stiphout, deretter av rumenske Adriana Andreescu, polske Renata Kokowska, japanske Yoshiko Yamamoto og irske Catherina McKiernan før Gete Wami fra Etiopia endte opp med 2.22.19 i 2002, en rekord som fortsatt holder. Årets kvinnelige maratonvinner, Kutre Dulecha fra Etiopia, var ikke i nærheten av løyperekorden, men satte personlig rekord med 2.30.06. Løp for gode formål Den nederlandske banken ING har de senere årene vært hovedsponsor for Amsterdam Marathon og gitt løpet et solid fundament. ING har også gitt Amsterdam Marathon en sosial profil ved å gi deler av overskuddet til gode formål. I år var det konkurranse mellom tre gode formål: kreftsaken, Ronald McDonalds barneby for syke barn og en ungdomsorganisasjon for sport. Tre jevngode løpere, alle ansatte i ING, konkurrerte på vegne av hver sin gode sak. I tillegg gikk det en større donasjon til UNICEFs skoleprosjekter. Beløpet skal gi 200 barn skolegang i ett år og er et viktig bidrag til fattigdomsbekjempelse og en støtte til FNs tusenårsmål: Utdanning for alle. Turid Veggeland møter Haile Gebrselassie Dagen etter Amsterdam Marathon organiserte Adidas pressekonferanse med Haile for redaksjonsmedarbeidere i Kondis, danske Løb, svenske Runners World med flere. Pressekonferansen ble innledet med en treningsøkt i Vondelpark der Haile og hans nederlandske trener Theo Joosten demonstrerte øvelser som inngår som en viktig del av Hailes treningsprogram. Den alltid blide og smilende Gebrselassie svarte deretter velvillig på spørsmål. - Hvorfor ble det ikke verdensrekord i Amsterdam Marathon? ------------------------------------------------------------------ Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS (Kondis utvider til 8 nummer i 2006) Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! DESEMBERNUMMERET 2005 ÅRGANG 2005 KONDISARKIVET |
Løp for rekord og utdanning
Artikkelen fortsetter under annonsen
