| I solskinn over Drammenselva |
| Det var den høsten det var fem norske mesterskap i langdistanseløping på mindre enn to måneder. NM halvmaraton kom i midten etter motbakke- og bane-NM og før terreng- og maraton-NM. Drammen var stedet, elva fløt stille og seinsommersola smilte blidt over både mosjonister og medaljeklare kandidater. Av Runar Gilberg Drammensmaraton ble arrangert for 30. gang, og brisen var såpass svak at det fort kjentes ut som en hadde motvind de fleste steder. Ens egen hastighet var med andre ord større enn vindens. Temperaturen i sola var nok nesten 20 grader høyere enn de 20 termometeret viste i skyggen. Så smalt startskuddet, og nesten alle åpna litt hardere enn de hadde tenkt fordi det feltet en hadde tenkt å henge med, åpna litt hardere enn en sjøl hadde planlagt. Og det er jo lov å prøve, Drammensmaraton går for å være ei lett løype, og den som intet våger, vinner iallfall ikke NM-medalje. Kometen Nestfavoritt Henrik Sandstad hang på storfavoritt Urige Buta, men førstefemmeren på 14.57 var helt klart for fort for fjorårsmesteren. Han måtte roe radikalt ned, og hovedoppgaven ble ganske fort å holde unna for Ørjan Lunde og berge sølvet. Kometen fra Haugesund og Etiopia holdt derimot tempoet veldig bra og leverte følgende fire 5 kilometre uten pause i mellom: 14.57 15.14 15.12 15.26. Bare den siste kilometeren, fra 20 til 21, var svak, men det skyldtes at vendepunktet en km fra mål var plassert feil slik at løypa ble om lag 100 m for lang. Buta fikk likevel sterke 1.04.26, og han vant et soleklart NM-gull og satte norsk årsbeste i debuten på distansen. Under bane-NM i Bergen viste Buta at han mestrer tartan, men som gateløper er han tydeligvis enda bedre. I et intervju med Haugesunds Avis fortalte 22-åringen at han ønsker å representere Norge i OL, "kanskje på 10.000 m i 2008 og på maraton i 2012". Men før så kan skje, må han bli norsk statsborger, og det er en møysommelig prosess. Det er to år siden Urige Buta kom til Norge som asylsøker, og løpingen har vært et fast og positivt innslag i ei ellers vanskelig tid: - Jeg føler meg bra når jeg løper og har hatt en veldig fin utvikling år for år. Jeg trener 12 økter i uka hele året, rundt 200 kilometer, kanskje mer. Jeg løper i gatene, i Vangen, Djupadalen og på Haugesund stadion, fortalte han til lokalavisa. Smertefri Nest beste Haugesunds-løper ble Karl Johan Rasmussen på femteplass. I tillegg til de tre nevnte, måtte han også se Henrik Grøseth foran seg. Men Rasmussen var mer glad over å kunne løpe uten smerte enn skuffa over at tid og plassering ikke ble helt som håpt. - I dag var det viktigste at jeg ikke kjente noe til skaden. Dermed er det mulig å trene godt, og da vil forhåpentligvis også de gode tidene komme, fortalte Rasmussen etter løpet. Han ble operert i fjor og fikk fjerna en beinsplint under hælsena. Det gikk seg ganske fort til, men Rasmussen slet likevel lenge med stivhet i hofte og bekken. Dermed ble løpsrytmen og bevegelsesmønsteret dårlig. Nå går det heldigvis mye bedre, og forhåpentligvis kan han være med når maratonløpet i EM skal avgjøres i Gøteborg 13. august neste år. Der kan han fort få følge av Henrik Sandstad og kanskje Ørjan Lunde. Sistnevnte ble nå nummer tre på 1.07.30, og planen er å debutere på maraton til våren. Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende (PS: I 2006 utvider vi til 8 nummer!) Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! NOVEMBERNUMMERET 2005 ÅRGANG 2005 KONDISARKIVET |
I solskinn over Drammenselva
Artikkelen fortsetter under annonsen
