Treninga til Susanne Wigene
27 år gamle Susanne Wigene har hatt sin beste sesong som løper. Tjalve-løperen er blitt nummer 13 i VM-finalen, og på både 5000 og 3000 m har hun oppnådd tider som bare Grete Waitz og Ingrid Kristiansen på sine beste dager klarte å gjøre bedre.

Treneren til Susanne Wigene er Knut Kvalheim, og på nettstedet www.letsrun.com har han nokså detaljert beskrevet treninga til Wigene. Vi har fått Kvalheims tillatelse til å oversette artikkelen hans til norsk og gjengi den i Kondis.

Av Knut Kvalheim

En liten advarsel til å begynne med: Jeg ble spurt om å fortelle om Susannes trening, og det skal jeg gjøre. Men merk at dette ikke er ment som et generelt program som jeg uten videre anbefaler noen å følge.

Litt bakgrunnsinformasjon om Susanne. Hun er fra Haugesund og har en veldig god utholdenhetsbakgrunn etter å ha trent med Jon Udal til hun flytta til Oslo for å begynne på lærerutdanningen.

At hun kommer fra en kystby i sørvest-Norge betyr at Susanne ikke har noen bakgrunn som skiløper. I motsetning til mange andre norske løpere bruker hun aldri skigåing som trening. Jeg nevner dette siden de to store norske kvinnelige løperne, Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, i likhet med mange mannlige norske løpere har brukt skigåing som trening. Ingrid var allerede på landslaget i langrenn før hun ble en internasjonal løper, og til og med under hennes beste år som løper, utgjorde skigåing en stor del av vintertreninga hennes.

Etter at hun var ferdig på lærerskolen jobba Susanne fulltid som lærer i grunnskolen. Fra 1. januar i år fikk hun redusert stillingen sin til 80 prosent og har hatt fri på torsdager. Den muligheten dette har gitt til ekstra hvile, har vist seg å bli svært verdifull med tanke på treninga.

Løpsforholda i Oslo er slik at nesten all treninga blir gjort unna på hardt underlag fra oktober til april. Vær- og føreforhold om vinteren gjør også at en hele tida må være forberedt på å bytte om økter på grunn av is og kaldt vær. Siste vinteren i Oslo var imidlertid veldig fin for løping, og vi trengte aldri å gjøre signifikante forandringer i programmet på grunn av værforholdene.

Ved påsketider hadde Susanne Wigene et 14-dagers opphold i Italia.

Min egen bakgrunn

Litt om min egen bakgrunn som trener: Måten jeg er trener på, er ikke basert på en dyp forståelse av de fysiologiske prosessene i kroppen. Grunnlaget er den erfaringen jeg selv høstet som løper på 70-tallet. Det vil også komme til syne når jeg beskriver Susannes trening.

Jeg var heldig og ble trent av noen veldig gode trenere: Arne Nytrø hjalp meg til å løpe 1500 m på 3.41 da jeg var 20 år, og på 50-tallet hadde han trent den norske løperlegenden Audun Boysen som løp 800 m på 1.45,9 i 1955. Senere ble jeg trent av Bill Bowerman og Bill Dellinger in Eugene i USA. Det var trener jeg lærte mye av.

Men selv med slike trenere var nok den personen som hadde størst innflytelse på treningen min, Lydiard. Da jeg begynte å sette sammen mine egne program i 1973-1974, brukte jeg ideer som jeg hadde lært av han, og det gjorde at jeg fikk fin framgang.

Som trener har jeg prøvd å legge til noen nye aspekt til programmet, men gradvis er de blitt tatt bort etter at resultatene er blitt evaluert. I dag er jeg i stor grad tilbake der jeg starta, med noen viktige justeringer i baneøktene om våren.

Noen generelle kommentarer til programmet:

Periodiseringen er basert på Lydiards ideer, men det er ikke et Lydiard-program i streng forstand.

Susanne trener i en gruppe med 10-15 løpere.

Strukturen er de fleste uker den samme:
13 økter i uka
Ukas lengste økt løpes på søndag, men da er det bare ei økt
Ukas hardeste økter blir nesten alltid løpt på mandag og torsdag. Da er det mange utøvere på trening, men de gjennomfører treningen i mindre grupper på to-tre løpere. Dette er de eneste øktene jeg vanligvis er til stede på.

Periodisering

Oppstartperiode
Grunnlagsperiode
Overgangsperiode
Konkurransesesong
Restitusjonsperiode

Oppstartperiode

Denne perioden var fire uker med lett løping der en gradvis vente seg til full trening.

Grunnlagsperiode

Fra 1. november 2004 til 1. april 2005. Målet for denne perioden var få inn så mye utholdenhet som mulig. For en 5000 m-løper som Susanne betydde det å forbedre evnen til å kunne løpe fort i 45-75 minutter.

Hun løp mye og snitta 175 km fra 1. november til 4. april. De tre første ukene i denne perioden løp hun 121, 151 og 161 km. Etter det løp hun aldri mindre enn 165 km i uka. Alle uker bortsett fra tre løp hun mer enn 170 km, sju uker hadde hun mer enn 180 km og ei uke mer enn 190. Alle disse kilometerne ble løpt på asfalterte veger bortsett fra noen få tredemølleøkter i mars............................
--------------------------------------------------------------

Les hele artikkelen i KONDIS!

Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

SEPTEMBERnummeret 2005


ÅRGANG 2005

KONDISARKIVET

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!