| Fra øst til vest i Pyreneene |
| Pyreneene ble valgt som arena, og Bergodal som arrangør for årets sykkeltur. Pyreneene er et område som var ganske ukjent for de fleste av oss, og derfor ble valget heller enkelt da denne muligheten bød seg. Av Svein Ole Braaten Med sykler og bagasje trygt sendt av gårde i forveien med bil var det for oss 18 rytterne rene luksusen å sjekke inn på en feriehektisk Gardemoen med bare håndbagasje. Framme i Perpignan i Sør-Frankrike var det to trette og slitne reiseledere som møtte oss, ikke langt fra spanske-grensa. Der ble den lokale brannstasjonen brukt som garderobe, noe brannmesteren ikke satte så veldig pris på. Men etter litt sykkelprat om ruta og Norge, så ble vi ganske gode venner, og vi fikk med oss et "lykke til på reisen!" Etter klesbytte og kommentarer om både hårete legger og nytt sykkelutstyr var vi klare for de 40 kilometerne til den koselige landsbyen Prats-de-Molle. Internasjonalt Vi var stort sett den samme gjengen som syklet i Alpene i fjor. De nye var to spreke, unge menn fra Østlandet og et ungt svensk par, så dette ble en internasjonal gjeng. Utstyret var 15 racere, 1 hybrid og 2 terrengsykler. Jeg må si at de som ikke hadde racere imponerte med sitt gode humør og styrke, selv om de startet før oss andre og ofte kom senere frem. Dette skulle være en rolig prolog, men å slippe løs 18 syklister som ville vise hvor de forskjellige trøyene hørte hjemme, resulterte i alt annet enn en rolig tur. Spredningen var god allerede etter først rundkjøring, og ferden gikk deretter i spredd uorden på en ganske trafikkert vei. Men det roet seg ned etter hvert som vi steg mot dagens mål ca. 600 moh. Alle trøyer ble fordelt, og landsbyen hadde en riktig så koselig gammelby med en opplyst borg. Dag 2: Prats de Mollo Alp, 125 km og 2390 høydemeter Vår Herre vekket oss ved å åpne alle sine sluser, og det var en litt stille og betenkt gjeng som dyttet i seg pariserloff med marmelade. Dagens lange og tøffe etappe med tre fjelloverganger kunne bli både våt og kald. Men våre bønner ble hørt, for kranene ble gradvis skrudd av etter hvert som vi nærmet oss dagens første topp, Col De Ares 1480 moh, og Spania. Også nedkjøringen på ganske dårlig asfalt gikk bra. Med sol og god lunsj etter 65 km kom humøret gradvis tilbake. Nå ventet bare en liten kul før dagens virkelige utfordring, Col de Crueta 1925 moh, som skulle vise seg og bli en lei nøtt for flere av deltagerne. Bakken ble ekstra lang for dem som suste forbi avkjøringen i 60-70 km/t og ikke våknet før langt nede i dalen. Den spanske solen hadde nå stått opp og stekte oss godt i den bratte bakken som slynget seg vakkert oppover med mellom 5 og 8 prosents stigning i 20 km. Jeg skjønner nå hvorfor Tour de France-rytterne frykter Pyrineene for sine bratte bakker med dårlige asfalt. Etter hvert som diverse gel, barer og vann ble fortært, viste det seg at det ble litt for mye for enkelte kropper. Resultatet ble kramper og rop etter elgen i de spanske fjell. Men syklister er ikke noen pyser, så alle kom seg opp, dog noen med litt hjelp og noen tanker om at dette bare var første ordinære sykkeldag. Nå ventet 25 km vakker nedkjøring gjennom fine alpinsteder med arkitektur tilpasset området. Vi ble veldig overrasket over de store alpinanleggene. Med god vind i ryggen og på fin vei suste vi inn i fjellbyen Alp i 70-80 km/t. Denne byen som ligger 1200 moh hadde beholdt det gamle preget selv om det er blitt bygget mange nye ferieboliger for fjellturistene. Turens første uhell skjedde inne i byen. En regnfrakk villedet seg inn i bakhjulet så giret røk, men heldigvis hadde vi med oss nødutstyr som holdt til neste verksted. Etter en god middag med tilhørende vin var vi klare for Andorra. Dag 3: Alp Andorra, 80 km og 1450 høydemeter Denne dagen skulle bringe oss inn i miniputtstaten Andorra. Alp våknet til liv med litt kjølig fjelluft. Men etter hvert som solen klatret over de flotte Pyrene-toppene, steg temperaturen opp mot 30 grader. Første topp på dagens meny var Col de Puymorens 1920 moh, en fin og ikke så bratt bakke som fortsatte opp til Port d`Envalira 2408 moh. Den ligger inne i Andorra og var turens høyeste topp. Vi var ikke de eneste som hadde tenkt oss til dette handelens mekka. Det ble stadig tettere av biler og motorsykler, men vel fremme og installert på et fint hotell, var vi ikke sene om og oppsøke den første og beste sykkelbutikken. Diverse sykkelklær, dekk og annet utstyr til nesten halv pris byttet fort eier. Dag 4: Andorra Esterrud`Anneu, 105 km og 1510 høydemeter Nok en morgen ble vi vekket av regndråper mot vinduene. Starten ble utsatt på grunn av sykkelhandling, og vi hadde tro på at regnet skulle gi seg i løpet av de timene det tok. ........................ ----------------------------------------------------------------- Les hele artikkelen i KONDIS! KONDIS Bladet for alle kondisjonerende SEPTEMBERnummeret 2005 ÅRGANG 2005 KONDISARKIVET Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! |
Fra øst til vest i Pyreneene
Artikkelen fortsetter under annonsen
