Rune Høydahl vant HP Norseman Xtreme Triathlon og er Norges råeste idrettsutøver Alle resultater kondis.no Samleisde for HP Norseman Xtreme Triathlon Se bildene fra Norseman på hicksnett.com "Team Tim" startet fra Oslo tidlig fredag morgen på veien til Eidfjord. Planen var å kjøre den veien som løypa gikk, for å få en viss pekepinn på traseen. Jeg ble ikke skremt av det jeg så på min vei. Verre var det å komme til Eidfjord å se vannet der jeg skulle "svømme"........ Hele den siste uka hadde jeg drømt om de 3,8 km. med svømming, og gleden ble ikke større når jeg sto der og tittet på det grønne vannet. Angsten derimot ble bare verre...... Så tiden fram til start neste morgen ble en laaang og mental greie. Men kl.0500 var ventetiden over........Det første hinderet var å måtte hoppe fra båten og ut i vannet.....For en landkrabbe og antisvømmer som meg, var det vanskelig nok!!!Så jeg hang langs ripa på båten til jeg nærmest kjølhalte meg selv! Men jeg greide da etterhvert å få hodet over vannet til startskuddet gikk. Beskjeden som jeg er, la jeg meg pent og pyntelig bakerst, og startet på den lange, vonde og nærmest håpløse turen mot landjorda. Etter 2timer og 28 min kunne jeg endelig sette mine ben på fast grunn, og den egentlige konkurransen kunne begynne. Å sykle opp Måbødalen, se Vøringsfossen og ha nydelig vær ble en gedigen opptur. Og jeg hadde også allerede tatt igjen 1 mann. På Dyranut (40 km.) var det langesone, og mitt støtteapparat sto klar med langepose med brødblingser a la Tim, spesiallagde kalorikuler og mere drikke. Det smakte godt og med full mage fortsatte jeg jakten på alle foran meg. Over Hardangervidda ble været litt dårligere, med duskregn og overskyet. Men temperaturen var bra så det ble aldri kaldt. Til passering Geilo (91 km.) hadde jeg plukket ytterligere noen. Og på vei opp mot Dagali kom finværet tilbake, og jeg koste meg opp alle de små "kneikene" opp mot Vasstulan. Etter Vasstulan var det bare å rase nedover til Bjørkeflåta hvor stigningen til Imingfjell begynte. Denne stigningen forelsket jeg meg i allerede dagen før når vi kjørte igjennom, så her var det full pupp fra bånn og opp de ca.8 km.til toppen. Belønningen var nye forsyninger og cola på toppen. opp denne bakken plukket jeg også noen til, og meget tilfreds kunne jeg begynne på de sugende utforkjøringene ned mot Austbygde hvor skiftesonen sykkel - løp var. De 3 siste milene på sykkel ble en rolig etappe hvor jeg mest forberedte meg på løpingen. Den 1.km på løpesko var litt vond, jeg var litt øm og stiv i korsryggen mens beina føltes helt konge. Etter å ha fått løst opp i ryggen fant jeg fort rytmen og trivdes egentlig veldig bra der jeg løp langs Tinnsjøen! Sola steika skikkelig og fuglene kvitret...... Etter 12 km.sluttet fuglekvitringa......."Hengerfestet" på utsiden av venstre kne nærmest låste seg og jeg ble nødt til å gå!!! Jeg gikk 2 km.før jeg ble enig med meg selv at gåing herifra og inn ble håpløst, og ville ta lang tid!! Derfor bet jeg smertene i meg og begynte å løpe igjen......I solsteika inn mot Dale etter 25.km fikk magen også en reaksjon, og en tur i skauen ble nødvendig. Ved Dale begynte asfaltklatringen oppover mot Stavsroi, her begynte alle rundt meg konsekvent å gå og jeg skjønte at hvis jeg kunne løpe her, så ville jeg ta ganske mange plasseringer. Så jeg løp til ca.32 km, passerte mange og fikk beskjed om at 2 av mine klubbkompiser nå var innen rekkevidde. Men smerten i kneet var nå så stor at jeg måtte over i rask gange! Med ca .1 km. igjen til Sjekkpunktet ved Stavsroi så jeg den ene kompisen! Nå fikk smerter bare være smerter og jeg løp som en tulling for å ta han igjen! På Stavsroi var det på med obligatorisk ryggsekk for de siste 5.km i fjellet! Kompisen var tatt igjen og jeg fortsatte med løping for å få mest mulig forsprang på han.......Etter 1 km. på stien gikk jeg på trynet!! Og jeg skjønte at herifra og opp var løping nytteløst. så en smule resignert og med små blikk bakover måtte jeg over i gange....Steinrøysa ble bare verre og verre, og hadde jeg fått tak i primus motor Hårek der og da, så hadde jeg brukt mine siste krefter på å banke gørra ut av han! Men tilslutt, kl.2100 kunne jeg kysse målstreken! Og med et stort glis kunne jeg sitte å se på den fantastiske utsikten og samtidig nyte det at jeg nå faktisk var blitt en autorisert IRONMAN! Resten av kvelden og natten ble en opptur med god mat, godt drikke og fremfor alt selve beviset på dagens 16 t. hardt arbeid : finishertrøya!!! Den var helt klart verdt alt arbeidet! Nå i etterkant kan jeg bare si at jeg hadde en strålende dag så fort svømminga var over, og selv om siste plass der ikke er noe å hoppe i taket for, så er det atskillig mer morro å ligge bak og jage plasseringer. Inspirasjonen blir ikke veldig dårlig når man hele tiden tar igjen folk! Tilslutt så har jeg da faktisk tatt igjen 41 stk. Og det må jeg si meg fornøyd med!!! Egentlig har jeg mest lyst til å reise opp til Eidfjord i morgen å gjøre det hele pånytt med engang......Men jeg får heller legge litt flid i å lære meg crawl på ordentlig i vinter, og heller komme tilbake neste år! Da skal utgangspunktet etter svømmingen være mye bedre og målsettingen også ditto høyere!!! | ||||
| Finisher trøya | ||||
|
Norseman - lang dag i fantastisk natur
Lørdag gikk historiens 2.utgave av HP Norseman Xtreme Triathlon, 92 stk.stilte til start i Eidfjord. Målet for alle sammen var Gaustatoppen!
Les Team Tim´s berettelse - se bildene fra Norseman på hicksnett.com
Artikkelen fortsetter under annonsen
Les Team Tim´s berettelse - se bildene fra Norseman på hicksnett.com
