I år ble det arrangert for 22. andre gang på rad. Så seint som i romjula frykta de fleste tidenes første avlysning, ikke et snøfnugg var å se. Men de troende viste seg å få rett også denne gangen: Akkurat i tide begynte fillene å falle, og Sørkedalsrenn ble det. Eller kanskje skulle en like gjerne kalle årets utgave Sørpedalsrennet. For det var ikke akkurat drømmeforhold som møtte oss lørdag 6. januar. Det var det en gjerne kaller skiføre for spesielt interesserte. Regnet av og til på grensa til sludd plaska ned, og de forutseende hadde klokelig utstyrt seg med slagstøvler for ikke å bli gjennomvåte på beina før start. Men det var i grunnen bare å utsette problemet. Ingen ville uansett komme seg tørrskodd gjennom løypa. Flere steder rant vannet i strie strømmer på tvers av traseen. Erfaring fra vannski var ingen ulempe. Men skal en være skiløper, må en være optimist, og skal en arrangere skirenn i våre dager, bør en være dobbelt optimist. Parkeringsvakta var iallfall av dem som så lyst på livet. Han hadde følgende kommentar til Fred og meg idet vi svingte inn på parkeringsplassen som stort sett stod under vatn med en jevn strøm av påfyll fra oven: Nå tror jeg jammen det regner mindre, og så blir det jo snart dagslys." Og det ble det, iallfall nesten. Ut på tredjerunden, da skiene var blitt enda glattere, de våte partiene enda våtere og jeg ikke fant noe annet å muntre meg opp med, var det parkeringsvaktas optimistiske utsagn som rant meg i hu og holdt meg i gang: Det er jo tross alt dagslys Og til mål kom de fleste av oss 93 av 98 startende før det ble kveld. Og selv om alle kinn var våte, var det ikke av tårer. Gleden utgjorde grunntonen turrennsesongen var i gang! Også arrangørene i Sørkedalen IF var tilfreds, ikke minst med at de klarte nok et år uten avlysning. - I den grad det går an å være fornøyd når det ikke er topp forhold, er vi fornøyde. Riktignok hadde vi for første gang under 100 deltakere, og sammenlignet med de 700-900 vi var vant med for drøye ti år siden, er jo ikke dette all verden. Men vi akter å fortsette og har ikke satt noen grense for hvor få vi arrangerer for. Det sier seg imidlertid sjøl at det er begrenset hvor mye dugnadsarbeid en kan legge i et slikt renn dersom deltakertallet blir veldig lågt, uttalte primus motor Helge Johansen til kondis.no etter rennet. Han går ikke uten videre med på at det er de dårlige vintrene som har skylda for at de fleste turrennene utenom Birken og Skarverennet sliter med fallende deltakelse. - Vintrene for ti år siden var omtrent like dårlige som dem vi har hatt i det siste, så forklaringen ligger nok ikke først og fremst der. Seieren i årets Sørkedalsrenn ble delt mellom Bærums-karene Ragnvald Reed og Egil Nilsen. Noe spurtoppgjør ble det imidlertid ikke siden de starta i hver sin pulje. Begge er habile skiløpere. Reed vant klasse 30-34 år i Birkebeinerrennet i fjor, mens Egil Nilsen har flere plasseringer blant de ti beste i NM. I fjor ble han nummer to i både Holmenkollmarsjen og Grenaderen. Kvinnene med tre hederlige unntak glimret med sitt fravær.
Alle resultater. |
På sørpeføre i Sørkedalen
Sørkedalen har vært de skiglades trøst mang en snøfattig Oslo-vinter. Sørkedalsrennet, sesongens første turren første helga i januar, har også vært et fastpunkt. Når milde vintre har regnet og fønt vekk både snø og langrenn, har Sørkedalsrennet årvisst holdt stand.
Artikkelen fortsetter under annonsen
