Olav's foto-Skogsmaraton

Når gamle bein er kranglete men eieren likevel vil løpe maraton kan det være greit med litt annen fokusering enn bare tiden og konkurrentene. Slik var det for Kondis.no's Romeriksredaktør i gårsdagens Skogsmaraton. I det fine været løp han maraton med fotoapparat. 32 av de 70 bildene finner du i denne fotoreportasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen


	369 løpere har levert registreringslappen til de grønnkledde arrangørene...bare en løper mangler i startfeltet, og straks er det start.


	Det tredje største startfeltet i Skogsmaratons historie legger av gårde... i strålende vær.


	Fantomspeaker Heming Leira lurer på om fotografen faktisk skal løpe, og joda... må bare ha et bilde av denne ustoppelige og morsomme skravlekjeften som underholdt deltagere og tilskuere fra lenge før start til etter at siste løper var i mål. Ingen løp lenger enn det Heming skravla.


	Lang, lang rekke i herlige omgivelser langs Sognsvann


	Ole Nyfløt (Koll IL) har ikke fått trent som planlagt det siste året, men 10-årspremien ville han ikke utsette. Han la seg pent til i baktroppen og kom seg i mål på litt under 5 timer. Damene som omkranser Ole er Lillemor Grønntun (48) fra Bølerjoggen og Ann-Marie Dolk. Starnr.296 er Birger Ruud fra NKL. Her er det bare 41.5 km igjen til mål.


	Nå skal jeg prøve å komme litt fram i feltet, men jaggu var det tett her....


	Et litt uklart fotoskudd, men jeg måtte ha med dette bildet av Hans Rostad (338) som løper i H75-79, og fullførte sin Skogsmaraton på imponerende 4.18.36. Vi ser også bl.a. Turid Brattebø (31)fra Bjerkreim Maratonklubb, Ragnar Semundseth (80), Gunleik Høyseth (285) fra Blefjell IL og Harald Johannessen (355) fra Drøbak Maratonklubb


	I de bratte bakkene 2-3 km etter start hilste vi på Inge Asbjørn Haugen fra Hornindal IL. Norges mestløpende maratoner løp her sitt 265. maraton og burde vel strengt talt hatt startnummer 265 i stedet for 254.


	Fra den ene maratonkjendisen til den neste. Godt skjult av armen har Mr. Nordmarka Skogsmaraton, Steinar Myrabø startnr.1. Jeg har fått trent alt for lite sa Steinar, så selv om startnummeret er 1 kommer jeg sist... men så ille gikk det ikke. I sitt 12. av 12 Skogsmaraton brukte Steinar 4.10... men det er barnemat i forhold til det han legger ned av arbeid for dette flotte løpet. Han og de øvrige arrangørene fortjente virkelig det fine været og den store deltagelsen. Andre vi kan identifisere ved hjelp av startnummeret er Bjørn Hågensen (257), Øystein Mathisen, DNL (214) og Jan Gausemel fra Øystre Slidre (291). I mål var Øystein klart raskest av disse med 3.57.07.


	Lengst til venstre ser vi Pele, men det var nok ikke originalen. Ut fra praten i klynga tror jeg denne utgaven var maratondebutant. Originalen kom vel aldri så langt?


	Denne entusiastiske heiagjengen møtte vi etter ca 5 km\'s løping. Det var antagelig Hollendere, og de var også synlig begeistret over å bli fotografert - ev en deltager.


	Rette etter Skjersjødammen var første drikkestasjon - med en haug av blide hjelpsomme funksjonærer. Med startnummer ser vi blant annet Per Olav Danielsen (311) og Kjetil Stølen (194) FBI Sintef. 405 var etteranmeldt, så vi er ikke sikker på identiteten.


	Etter Skjersjøen var det mye motbakke, og heldigvis... der oppi bakken ved Bjørnholt er det både drikke og mat å få. De som løp med T-skjorte i stedet for trøye hadde det kanskje varmest i sola, men da slapp de i alle fall å bli like solbrent i nakken som fotografen og sikkert også haugevis av andre.


	Ved Bjørnholt ble vi møtt av noe så uvanlig som en Bjørn Gjerde med startnummer i hånda. Han måtte bryte siden forkjølelsen var verre enn først antatt. Helt sikkert et fornuftig valg, og gutten er jo like blid selv om han denne gangen måtte kaste inn startnummeret.


	Her har startnr.405 kommet fram til der vendesløyfa starter ved ca 16 km. De to første løperne har allerede kommet tilbake fra Hakkloa og er nå drøyt 5 km foran oss....Startnr 217 er Bjørn Inge Glimsdal fra Nettkontroll AS som kom i mål såvidt under 3.55.


	Det er deilig med noen hvileskjær mens man tilfører kroppen et par krus med drikke...


	Etter at løypa ble lagt om litt ved Kobberhaugen (drøye 30 km) i fjor ble det også lenger til vendepunkt ved Hakkloa. Vi fikk da også denne bakken ekstra.... Ellers er det morsomt å løpe disse 5 kilometerne fram og tilbake langs Hakkloavannet. Ikke bare fordi det er fint her, men vi kan hilse på en masse konkurranter og løpsvenner både foran og bak oss.


	Endelig ser vi streken der vi kan snu og løpe tilbake. Selv om vi bare har tilbakelagt 19 km og har 23 igjen oppleves dette likevel som halvveis for mange. Nå skal vi omsider løpe i retning MOT mål og ikke FRA mål. Kanofolkene var ikke med på Skogsmaraton.


	Kikut ! Legendarisk stoppested for mange glade markatravere. Nå har vi løpt ca 23 km. Også det tidligere Grenaderes skogsmaraton som gikk fra Hakadal til Damtjern nord i marka passerte her. Det vekker minner om en gang bena mine var med i tetpulja fram hit, hodet hadde jeg under armen!


	Det ble tettere mellom drikkestasjonene på tilbaketuren, og det var også tettere med løpere som åpenbart hadde fartsproblemer.


	Syklisten vi så på forrige bilde tilbød seg å ta bilde av fotografen, og slikt sier man selvsagt tusen takk til.


	Utover i løpet blir spredningen større og løperne mer slitne. Her ved drøye 30 km var det nok flere enn undertegnede som merket krampetendenser.


	Enda mer grønn service, tusen takk alle sammen !


	Morten Persen fra Røa setter tydeligvis pris på både banan og skygge her i nærhet av Kobberhaugen. Morten fullførte på 3.42


	To kilometer med sti i Blankvannsområdet er en fin avveksling selv om det oppleves tungt etter over 3 mils vegløping.


	Etter 5 minutter tøyestopp (leggkrampe) er fotografen i gang igjen, og her ved Ullevålseter er det nesten bare utforbakke til mål. Lett match!! Problemet for alle med krampe er derimot at utforbakker nesten er det vanskeligste å takle - og det var mange som ville fått dårlige stilkarakterer her på slutten.


	Jadda, jadda, jeg vet hva dere tenker.... Prøv sjøl.


	Siste drikkestasjon, bare fire kilometer igjen. Noen lette skyer på himmelen, men det var ikke merkbart. Hvem la forresten merke til det?


	Det er heldigvis frivillig å velge hva man vil bruke lørdagen til, og selv om det ser deilig ut tror jeg alle løperne her bare en snau kilometer før mål forsvarer valget av maraton framfor stranda. De som er på stranda er nok like overbeviste om sitt valg.... slik er det bare.